Askeladden

På Askeladden er vi 10 barn i alderen 0-3 år.

Livet på småbarnsavdelingen er preget av rutiner, hverdagslige gjøremål, fysisk aktivitet, omsorg, lek, humor og latter. Ikke en dag er lik selv om mye er det samme. Her er de minste barna og de er i startfasen av livet. I starten er trygghet og omsorg fra de som er i barnehagen viktigst. Noen trenger lang tid for å bli trygg, andre klarer det raskere.Men så små barn har sin egenartet væremåte. De kalles toddlere 1 og 2 åringene, som betyr ” den som stabber og går”. Små barns samhandling preges av kroppslighet og gjennom sine handlinger, samspill og kommunikasjon, skaper de seg en mening i det som skjer. Kroppene er i samspill med hverandre, de kan ligge oppå hverandre, være nær hverandre, smile og ha blikkontakt. De er tilstede med hele seg og kroppen sin, alt undersøkes, testes, og de ser på hvordan de andre bruker lekene og ting rundt seg. De gjør gjerne ting i flokk, en begynner å løpe rundt bordet, men snart er det fem, seks osv. de flokker seg og har stor glede av å gjøre ting sammen. Småbarna trenger derfor plass vil å få utfolde seg, og tid til å bli ferdig med og utforske ting. Dette krever at de voksne tilrettelegger det fysiske miljøet, slik at de kan bruke kroppen sin og mestre nye ting.

Mange av disse små barna har ikke noe verbalt språk ennå, men likevel ser vi at de forstår hverandre i leken. De bruker kroppen som språk og viser oss med den hva de vil. De er utprøvende og må få lov å prøve seg, selv om de er små. For å lære om livet prøves det meste ut, de lukter, føler og smaker, hører og gjør ting. Biting, dytting og kloring er noe av det som kan skje. Det er rett og slett en del av kommunikasjonen deres, der de viser at de er frustrert og ikke skjønner det som skjer.

Vi på Askeladden bruker å ha utetid på formiddagen. Da leker barna i sandkassen, sykler på sykkelbanen, mater geitene, leker i lekestativene. Vi som voksne er engasjert og viser interesse for hva barnet vil gjøre. Det er viktig at vi viser omsorg og støtter barnet på at de kan selv om de er små. Vi må se barna, ikke overse de. Forstå de, ikke misforstå, vurdere, ikke undervurder, være støttespillere og ikke overta spillet. Noen ganger kan også andre barn være støttespillere, kanskje også på en bedre måte enn voksne. Samarbeid, la barna være medhjelper i de fleste gjøremålene våre, i stedet for å lære de hjelpeløshet.

For at små barn skal få mulighet til å virke med i sitt liv, må vi se etter de små tegnene som de sender ut gjennom kroppsspråket sitt. Det er da vi kan si at barn har medvirkning.